Elektrokjemi; To poler, og en elektrolytt

Batterier kommer i alle størrelser og former, og de kan ha veldig ulike egenskaper. Noen batterier koster en liten formue og får plass bare i de dyreste forbruksartiklene, mens andre kan kjøpes for nesten ingenting. Enkelte batterier er små nok til å få plass i armbåndsur, men de er likevel i stand til å levere elektrisk energi i flere år. Andre kan du lade opp, og på den måten gjøre det mulig å lagre energi gang etter gang. Hva skjer egentlig inne i et batteri når det gir fra seg energi? Og hvorfor er det slik at det er kun noen av dem som er ladbare? 

Utstyr:

- Sitron
- Kobberelektrode
- Sinkelektrode
- Multimeter

Fremgangsmåte:

1. Koble sammen og se om det går strøm.
2. Forsøk å si noe om de kjemiske reaksjonene (f.eks redoksreaksjon).






Batteriet er laget slik at de elektronene som blir overført mellom stoffene, går gjennom en ytre strømkrets istedenfor direkte mellom stoffene.



Vi bruker sink og kobber som elektroder for å kunne konstruere et sitronbatteri. Det er stor avstand mellom de to ulike stoffene i spenningsrekken (sink er øverst), noe som resulterer i at spenningen blir automatisk liten med tanke på at det er lite motstand i elektronoverførselen fra sink til kobber. Sink oksiderer (gir fra seg elektroner) og får en positiv ladning (anode). Kobber reduserer (tar imot elektroner) og får en negativ ladning (katode).



For å få spenning mellom anoden og katoden trenger vi en elektrolytt (strømledende væske). Vi tar i bruk en sitron, som inneholder en form for syre. I denne syren er det ioner (ladede atomer).

Spenningen måles i volt. Potensialdifferansen mellom to elektroder i en elektrokjemisk celle kalles for elektrodepotensial. I dette tilfelle skal elektrodepotensialen være på 1,1 V.



Multimeteret registrerer elektrisk strøm fra sitronbatteriet i form av 0,93 V. Vi kan konkludere med at kjemisk energi blir overført til elektrisk energi. Spenningskilden i et slikt batteri kaller vi derfor for en galvanisk celle. Selv om sitronbatteriet avgir litt elektrisk energi, er det langt fra et godt batteri. Den indre motstanden i sitronen gjør at strømmen blir svært liten, så vi kan ikke bruke dette galvaniske elementet (batteri) til en strømkilde.

Metallenes spenningsrekke

Utstyr:

- Sølvnitrat (Aq - Flytende væske) - Er en kjemisk forbindelse (AgNO3) av sølv, nitrogen og oksygen.

- Kobber (S - Fast) - Er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og atomnummer 29.
- Noe å væsken i
- En spenningsmåler



Hypotese:

Jeg går ut ifra at siden kobber har en lavere posisjon på spenningsrekka enn sølv, så vil kobberet få en positiv ladning fordi det reduseres (tar imot elektroner), imens sølvnitratet oksideres (gir fra seg elektroner) og får en negativ ladning.

Fremgangsmåte:

1. Lage et en spiral av et kobberbasert fast stoff.
2. Plassere spiralen i et beger, fylt opp med sølvnitrat.
3. Vent og se hva som skjer!




Resultat:


Etter en stund fikk den flytende væsken en gul-grønn farge, noe som er et bevis på at det skjer en redoksreaksjon, der atomene både gir og mottar elektroner for å fylle det ytterste elektronskallet i atomet med maksimalt åtte elektroner (åtteregelen).


Det er fordi væsken består av blant annet kobberioner (Cu+) og sølvioner (Ag+), som binder sammen og danner et sølvfarget og tilsynelatende porøst belegg på spiralen.




Stoffene til venstre i periodesystemet gir lettere fra seg elektroner enn stoffene til høyre. Men for å unngå at det blir problematisk å finne ut hvilke stoffer som kan reagere med hvilke, og for å spare tiden det tar å måtte bla opp i naturfagsboka for å undersøke periodesystemet, kan vi bare følge spenningsrekka. Det er en oversikt over rekkefølgen av stoffer som lettest reagerer med andre stoffer og gir fra seg elektroner. I den galvaniske spenningsrekken ligger de uedle metallene, som lettest reagerer med andre stoffer på den ene siden som anoder, imens edelmetallene ligger på den andre siden som katoder. Forskjellen kan måles som spenninger mellom metallene.


Kobberet har en høyere plassering i spenningsrekka enn sølv. Dette er fordi det har et atom med et elektron i det ytterste skallet, og har derfor lett for å gi bort elektronet når det har mulighet. Kobberet blir derfor en anode (negativt), imens sølvnitratet blir en kadode (positivt). Og siden sølv har en lavere plassering i spenningsrekka enn kobber, betyr det at sølv (fast form) ikke vil reagere om det blir plassert i en kobberløsning.

Menneskers arvelige forhold

Vi skal undersøke fordelingen mellom ulike fenotyper og genotyper hos oss selv. Med fenotype mener vi egenskapen slik den kommer til uttrykk (for eksempel brun øyefarge), og med genotype mener vi hvilke arveanlegg (gener) et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyefarge, fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). De store bokstavene betegner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. Hvis vi for eksempel skriver B? eller B-, betyr det at genotypen enten er BB eller Bb.

Utstyr:

- PTC- papir
- Deg selv
- Utskrift av «Det genetiske hjulet»

Fremgangsmåte:

1. Fyll ut skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper.
2. Bruk "Det genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har, på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Det genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser.

I dette forsøket skal du skravere den sektoren som passer til dine egenskaper. Sektoren snevres inn når du går utover hjulet. Hvis du har den recessive egenskapen, skraverer du feltet med to små bokstaver, mens har du den dominante egenskapen, skraverer du feltet med en stor bokstav. Begynn i sentrum av hjulet og følg den veien utover som passer dine egenskaper og genotyper.

Egenskap - Fenotype - Genotype - Egen fenotype - Egen genotype
Kjønn - Gutt - xy - Gutt - xy
Øyefarge - Blå - bb - blå - bb
Tungerulling - rulle - T? - rulle - T?
Øreflipp - fri - F? - fri - F?
Foldede hender - Venstre tommel øverst - hh - Venstre tommel øverst - hh
Lillefingers form - bøyd - L? - bøyd - L?

PTC-smak - smaker - S? - smaker - S?
Korslagte armer - høyre arm øverst - K? - høyre arm øverst - K?
Hår på fingerens “midt-ledd” - ikke hår - mm - ikke hår - mm
Fregner - ikke fregner - aa - ikke fregner - aa
Nesefasong - rett nesetipp - N? - rett nesetipp - N?
Haike-tommel - haike-tommel - C? - haike-tommel - C?
Irissirkel - ikke irissirkel - ii - ikke irissirkel - ii
Hårlinje - spiss - H? - spiss - H?


Jeg fikk 51 på "det genetiske hjulet." Det tyder på at jeg har et omfang av dominante gener, noe som er til stor kontrast mot den første tabellen som henviser til "det genetiske hjulet," der jeg har et omfang av recessive gener. Tabellen burde egentlig derfor utvides, i likhet med hjulet, slik at man får en mer korrekt framstilling av hva slags genotype og fenotype man har.

Noe de fleste folk med en oppfatning av kjemi og naturvitenskap vil lure på angående dette er: Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? Nei, det er det ikke. Ingen er helt like, om vi ser bort fra eneggede tvillinger eller kloner – som ikke er tillatt i Norge. Eneggede tvillinger er i utgangspunktet genetisk like fordi de stammer fra den samme eggcellen. Det skal være umulig å se forskjell på dem i DNA- profilen. Det har imidlertid vist seg at det kan oppstå små genetiske ulikheter i løpet av fosterutviklingen, som kan komme til uttrykk ved at den ene eneggede tvillingen kan rammes av arvelig sykdom, mens den andre slipper unna. Dette kan forklares ved at det i enkelte tilfeller kan skje en kjemisk modifisering i DNA-et. Et eksempel er at det legges til en metylgruppe på cytosin, som er en av de fire basene som utgjør DNA- molekylets byggesteiner. Modifikasjonene kalles preging og har stor betydning for genenes funksjon. Preging har i mange tilfeller vist seg å føre til genetiske sykdommer som kun bryter ut hos den ene tvillingen.
Det er også slik at miljø er en avgjørende faktor, i likhet med arv, når det kommer til å oppnå de samme egenskapene - både utvendig og innvendig. Eks: For selv om kloner har helt lik genotype, vil de fremdeles ikke få de samme egenskapene som originalen. I Norge er som sagt ikke kloning tillat, da dette er et moralsk og etisk betent tema. I USA er det ikke tillatt å ta i bruk statlige midler til å klone et annet menneske, så hvis man prøver selv uten å ta i bruk statens penger, så er det bare å kjøre på. I de fleste Afrikanske land er det ingen regler når det kommer til kloning i det hele tatt.

Drivhuseffekten

Drivhuseffekten

Hensikten med dette forsøket er å illustrere samt forstå hvordan drivhuseffekten fungerer,
samt lære hvilke konsekvenser det kan ha på Jorda.

Utstyret vi trenger er;
Glassplate
Kokeplate
To isbiter
to steiner
Plastfolie
Lampe(r)

Forsøket vi skal utføre er delt i to, hvor vi i første del skal finne ut av hvordan varme og
synlig lys virker gjennom glass, og i andre del fyller vi opp to plastbegre med vann for å
måle temperaturforskjeller.

I første del holder man hånda over en varm kokeplate. Så legger man glassplata i mellom kokeplata
og hånda for å se om varmen slipper gjennom.

I andre del fyller vi altså plastbegrene med vann og sjekker temperaturen. I mitt tilfelle lå
temperaturen på ca. 22 grader C. Vi dekker deretter det ene begeret med plastfolien vår, og vi
har i bakhodet at folien skal representere Jordas ozonlag. Etter dette fortsetter vi videre.

Den siste delen går ut på å sammenligne issmelting mellom Nordpolen og Sydpolen. Vi vet at
isen på Arktis flyter på vannet, mens Antarktis har store landområder med is på. Vi fyller
plastbegrene med lunket vann, og plasserer en isbit og en stein i begge, hvor isbiten i det
ene begret ligger på steinen.


Konklusjonen i den første delen er at sollys kommer uhindret gjennom glass, men at varmen sliter
litt. Sammenlignet med å ha hånda direkte over kokeplata var det en markant forskjell i temperaturen.
Dette forklarer drivhuseffekten på en veldig god måte. Varmen kommer inn gjennom glasset, men

kommer langt fra like lett ut. Solas stråling slipper gjennom glasset ganske lett, men idet varmen
reflekteres fra jord og planter, slipper den ikke like lett ut igjen. Dette er fordi den reflekterte
varmestrålingen har en noe lengre bølgelengde enn strålingen fra Sola.

Konklusjonen i den andre delen viser at etter 3 minutter under ei lampe økte temperaturen med 4 grader.
Temperaturen gikk altså fra 22 til 26 grader i løpet av tre minutter i begeret med folien. Dette er
en stor økning og kan føre til fatale konsekvenser om det tar overhånd på Jorda.

I den siste delen ser vi at begeret med isen på steinen smeltet fortere enn den andre isbiten. Det førte
til et begert som var mer fullt enn det andre. Dette skjer fordi når isen flyter, så ligger kun 1/10 over
vannflata. Isbiten har en noe mindre massetetthet enn vannet den ligger i. Ergo vil isen ta større plass
enn vann. Siden massen allerede ligger i vannet, vil ikke vannivået endre seg når isen smelter. Hvis isen
derimot ligger på vann, vil vannivået stige en god del. Dette skjer som sagt fordi isbiten som er i vannet
allerede "er en del av vannet", minus 1/10 av den. Den andre isbiten som var på land er ikke nær vannet i
utgangspunktet vil derfor øke vannstanden når den smelter.

Den generelle konlusjonen i dette tilfellet er at drivhuseffekten har en stor og viktig innvirkning på Jorda.
Det kommer store konsekvenser av global oppvarming, og det vi har testet ut i forsøket er i grunn naturlige
prosesser som kommer til å gjennomføres av naturen selv. Likevel er den lille brøkdelen vi mennesker står for
så viktig, at vi må ta på oss skylden for noen av forandringene. Ja, forandringene skulle skje - men nei,
de skulle ikke skje så raskt som de har de siste årene.

Den fantastiske stjernehimmelen

Hensikten er å kunne observere stjernebilder og stjernenes bevegelser.
Under utførelsen av forsøket beveget selvfølgelig vår kjære planet seg, noe som førte til at "stjernene flyttet på seg" på himmelen mens jeg fulgte med. Det kan muligens føre til noe unøyaktige beskrivelser, men dette vil trolig ikke føre til store vanskeligheter.

1.  Karlsvogna består, som vi ser på bildet, av de 7 mest lyssterke stjernene i stjernebildet
Store Bjørn. vi ser også at den ene delen av Karlsvogna faktisk består av to stjerner i
stedet for kun èn. Dette er Mizar og Alcor.

2. Ved å bruke denne teknikken for å finne Polarstjerna, finner vi også stjernebildet
"Lillebjørn". Vi vet at Polarstjerna utgjør "halen" på Lille Bjørn, og at bildet har
så å si samme form som Karlsvogna i miniatyrform.

3. Legg merke til hvor Karlsvogna og Polarstjerna er plassert i forhold til deg.
Etter noen timer finner du Karlsvogna og Polarstjernen igjen. Har de flyttet seg
i forhold til deg?


Sett fra min side fra utenfor huset, vil jeg si at muligens ser ut til at plasseringen
deres har forandret seg, og er ligger lengre mot høyre enn tidligere.

4. Det er en markant forskjell på hvordan vi ser og oppfatter stjernebildene. De har naturligvis
samme form, men siden synsvinkelen endres, vil også muligens oppfatningen endres. Vi ser
Karlsvogfna fra Norge, altså på Nordhimmelen, og den er formet som en vogn. Andre deler av
verden ser den i en annen vinkel enn oss, og kanskje til og med speilvendt, alt avhengig av
synspunktet.

5. Kassiopeia er et stjernebilde som består av fem stjerner i en W-formasjon.To av stjernene
er de mest lyssterke i vår galakse; Cassiopeiae og v509 Cassipeiae. Det sies at Kassiopeia
har gjort seg fortjent til kallenavnet McDonalds fordi det oppfattes som en M i Amerika.
Dette er et godt eksempel på hvordan plassering utgjør synsvinkelen.

6. Med sine 2,3 millioner lysår i avstand fra Jorda, er Andreomedagalaksen den eneste galaksen
vi kan se med det blotte øyet som ikke er en del av vår egen galakse.

7. Svanen er et stjernebilde som inneholder så mange som 300 stjerner! Den lyssterke stjernen
Vega sees ganske lett hvis man ser skrått bort fra stjernebildet. Vega utgjør kanten på det
som kalles "Sommertriangelet", og består av Vega, Altair og Deneb. I tillegg til dette
inneholder dette stjernebildet faktisk et svart hull, noe som naturligvis ikke kan sees.
La oss bare håpe at det ikke er en av de "High Velocity" svarte hullene!

8. Når vi hører Orion vil de fleste tenke på Orions belte, som består av tre svært synlige
stjerner i en rett linje ovenfor hverandre. Det som er litt vanskeligere å se er resten
av Orion. Høyre og venstre hjørnet på figuren Orion består av stjernene Betelgeuse og Rigel.
Betelgeuse har en rødlig oransje farge, mens Rigel ser ut til å være hvitere og blåere.
Dette betyr at Betelgeuse er en kaldere stjerne enn Rigel.

9. Under Orions belte, finner vi en strek dannet av to andre lyssterke kilder. Dette
bildet blir kalt for Orions Sverd, og er kjent som en stjernetåke, altså at nye stjerner
dannes her.

10. Sirius er kjent som Hundestjernen (noe som forklarer hvorfor Sirius Svart i Harry Potter
forvandles til en hund), og er himmelens mest lyssterke stjerne. Naturligvis hvis vi ser bort
fra hvor egen sol. Sirius består egentlig av to stjerner; Sirius A og Sirius B. A er den
lyssterke stjernen vi ser, men nede til venstre for denne er det en svært liten, lys prikk som
er den hvite dvergen, Sirius B. Utenom denne kan vi også ofte se Venus, som er en av de første
lyskildene som dukker opp på himmelen over kvelden. Med tanke på at Venus er dekket av skyer
som hovedsakelig består av CO2, reflekterer den sollys. Derfor er den også kjent som
Morgenstjernen og Aftenstjernen, da den lyser sterkest rett før både soloppgang og solnedgang.
Venus er også lyssterk nok til å kaste skygger.


11. En planisfære er et fantastisk verktøy for å observere den stjernehimmelen som alltid er i
endring. Den består av to justerbare skiver som roterer på et felles pivotpunkt, og kan derfor
endres for å viuse synlige stjerner for forskjellige datoer og tider. I gamle Hellas hadde de
et lignende verktøy med samme prinsipp; et Astrolabium. Disse var såpass kompliserte at jeg
velger å ikke forklare hvordan de var konstruert. Dersom du faktisk er nysgjerrig, legger jeg
ved linken til Wikipediasiden for dette antikke verktøyet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Astrolabe#Construction

Forsøk: Spektre

I dag skal vi prøve å finne ut av om en mobil mister dekning når den er omgitt av aluminiumsfolie, og hvilke type spektre diverse lyskilder har.

Når det gjelder mobilen i aluminiumsfolie, vil jeg tro at den mister dekning. Dette er fordi signalene burde treffe folien, og bli reflektert.

Jeg forventer også at magnesiumen og lysstoffrøret kommer til å vise et emisjonsspekter, mens sola viser et sammenhengende spekter. Denne forventningen baserer jeg på forklaringen jeg har lest om de forskjellige spektrene.

For å utføre dette forsøket trenger vi:

Aluminiumsfolie, to mobiler, en digeltang, en magnesiumstråd, en lighter, et spektroskop og et askebeger e.l, sol, og et lysstoffrør.




Måten vi gjør dette på, er at vi først tar en stor bit alumuniumsfolie, og surrer en av mobilene inn i den. Deretter ringer vi mobilen for å se om den mottar oppringingen.

Når det gjelder lysspektre, tar vi digeltangen, magnesiumstråden, askebegeret, lighteren og spektroskopet. Vi holder magnesiumstråden med digeltangen, holder den over askebegeret og tenner på, samtidig som vi observerer med spektroskopet.

For å se spekteret til sola og lysstoffrøret, ser vi ganske enkelt på lyskildene med stereoskopet.

Etter å ha utført forsøkene, ser man at mobilen ganske klart ikke mottar noen signaler. Dette bygger under hypotesen som sier at signalene blir reflektert vekk av folien. Dette skjer fordi bølgelengden til mobilene er radiobølger, og trenger derfor ikke gjennom folien. Lange bølger er dårligere til å trenge gjennom ting enn korte bølger, slik som mikrobølger eller røntgen.


Vi har også utført forsøket med spektroskopet.

Her så vi veldig klart at magnesium gir fra seg et absorprsjonsspekter, noe som visstnok er feil. Vi mistenker at strølys utenfra kan ha påvirket forsøket. Vi skal trolig prøve igjen ved en senere anledning, da spekteret egentlig skal være et emisjonsspekter.


Lysstoffrør gir fra seg et emisjonsspekter, og sola gir fra seg et sammenhengende spekter. En viktig detalj er å IKKE se lenge inn i de sterke lyskildene, altså magnesiumen eller sola. Dette kan føre til skade på synet.

Vi lagde en liste som forteller konkret og enkelt om spektertypene til hver lysskilde:

Magnesium: (Merk: Feilaktig) Absorpsjonsspekter - I teorien skal et absorpsjonsspekter komme frem hvis lyset passerer gjennom en gass. Det gjør det ikke med magnesium, noe som betyr at forsøket ble påvirket av andre faktorer.

Sol: Sammenhengende spekter - Det er spekteret til et glødende fast stoff, en glødende væske eller gass under høyt trykk.

Lysstoffrør: Emisjonsspekter - Dette spekteret kommer frem hvis du ser på en gass.




Konklusjonen er at hypotesen stemte overens med mobil-forsøket. Angående spektre forventet jeg emisjonsspektre på magnesiumstråden og lysstoffrøret, mens jeg ventet en sammenhengende spekter på sola. Dette viste seg at stemte, forutenom magnesiumstråden, da dette ble påvirket av strølys.

Sammenlikning av økosystemer

Velkommen til et nytt blogginnlegg av Djani Pehilj!
Her skal jeg ta for meg to økosystemer, avgjøre hvor i suksesjonsprosessen de liker, samt nevne likheter og ulikheter.


Utstyr tatt i bruk:
Canon 600D
Canon EF 50mm 1.4/f
NDLA - Bærekraftig utvikling

Området jeg har vært på, er rett ved Tranby. Skogen starter rett fra en bussholdeplass i Tranby. Dennne befinner seg ved de lokale fotballbanene og skolene. Skogen starter smått med berggrunn og viser at suksesjonen på ett eller annet tidspunkt har tatt plass direkte på denne grunnen.

På bildet her er dette veldig godt synlig, da vi ser overgangen fra fjellgrunn
til jord og gress. Jeg mine tvil om at denne skogen har vært her siden suksesjonsprosessen starta her, da skogen i så fall burde vært dominert av grantrær her.

Det var den ikke, og som vi ser på dette bildet her så er det et løvtre som vokser direkte under/ved siden av et grantre. Hvis suksesjonsprosessen går som forventet vil dette løvtreet, samt det løvtreet ved siden av der igjen, dø. Denne delen av suksesjonsprosessen er vi vitne til et stykke dypere inn i skogen.

Dette skjer naturligvis fordi grantrærne som omgir løvtrærne, gjør jorda surere og skygger for sola. Siden
løvtrær er pioneerer, har de en god spredningsmulighet, men er til gjengjeld avhengige av både god jord og mye næring. Grana, på den andre siden, er også avhengig av lys, men trives bedre i en jord den surner selv. Dette skjer ved at barnålene som faller av grantrærne gir fra seg et stoff som gir jorda en lav pH-verdi. Dette ødelegger jorda for løvtrærne som da før eller senere dør ut.

Her i skogen var det også noen høypunkter med litt lyng, virket det som. Lyng er en lavalpin art, og som trives i næringsfattig jord. Da gir det mening at området besto av mange grantrær, da disse gjør jorda for sur for andre planter. Med tiden vil suksesjonsprosessen føre til at lyngen også dør ut i grantrærnes klimaksfase.
Enda dypere inn i skogen kom jeg frem til et område som var fylt til randen med falne, råtne grantrær.

Det viser at trærne har stått fredet og blitt overlatt til skogens klimaksfase. Her var det kun dominanse av grantærne. Vurderingsmessig vil jeg påstå at den siste delen av skogen jeg var i absolutt var godt i gang med klimaksfasen, da området kun består av grantrær, hvorav noen til og med hadde råtnet og falt. Derfor vil jeg si at om 20 så vil det trolig være tettere med grantrær her og mye mindre av andre planter. For underbygge denne påstanden må jeg derfor igjen trekke frem hvordan barnålene på disse trærne fungerer.
Etter 20 år vil de ha tatt livet av det meste av annen vegetasjon rundt seg selv, og
derfor gjort levekårene særdeles gode for spredning for andre grantrær. I tillegg til å gjøre bakken sur nok for andre planter som tåler dette. De vanligste abiotiske faktorene her er fjellgrunnen som trolig er et stykke under bakken, siden jeg så den tidligere på turen min. Ellers har vi klimaet som påvirker skogen med
temperaturene og været. De biotiske faktorene jeg kom over til slutt besto av hovedsakelig av grantrær og noen få andre plantevekster. Ingen løvtrær var å se her, kun gress og lignende. Dyr så jeg svært lite av, men området jeg var i er kjent for å ha en del rådyr i seg, samt visse plantearter som f.eks orkideer.

Idèt jeg hadde sett meg ferdig med området, og skulle ut, merket jeg meg at skogen slutta veldig brått på et punkt. Da jeg kom frem, var det tydelig at området var et hogstfelt et par år i forveien. De aller tidligste pioneerplantene hadde slått rot, og det var svært mange buskas rundt omkring. Det var et grantre her og der,
men området var hovedsakelig tidlig ute i suksesjonsprosessen. Et overflod av lys- og næringskrevende løvtrær og busker bekrefter teorien min her. Det er trolig mulig å si at området er i gang med konsolideringsfasen. De mest vanlige artene rundt her er vanskelig å sette navn på av den grunn at jeg ikke kan navn på busker, gress eller planter generelt.

Men ut ifra bildet vil jeg absolutt påstå at det er mest av denne buskasen som er i forgrunnen til venstre, samt en del løvtrær. Jeg vil si de er de mest synlige og viktigste faktorene som man kan se som viser hvor langt i suksesjonsprosessen dette hogstfeltet har kommet. Hvis vi tar hensyn til at dette er en sekundær suksesjon som begynte for to år siden, kan vi si at områder er smått kommet inn i pioneerfasen for klimakstrærne (dvs. gran), og i klimaksfasen for pioneerplantene som buskasene og de andre småplantene. Løvtrærne har fortsatt et stykke å gå før de blir utkonkurrert av grantrærne. Om 20 år vil jeg derfor tro at løvtrærne blir overtatt av grantrærne, men at det fortsatt vil være igjen noe vegetasjon rundt grantrærne. Noen småplanter her
og der.

Etter litt ettertanke ser jeg at dette her faktisk er to forskjellige økosystemer som har
kommet til forskjellige stadier i suksesjonsprosessen.

Granskogen ligger godt i klimaksfasen og er muligens en primærsuksesjon fra en tid tilbake.
Jeg tror i det minste det på grunn av at jeg ikke så noen tegn til hogst der inne,
og på grunn av berggrunnen jeg allerede har nevnt.

Hogstfeltet er naturligvis en sekundærsuksesjon, og har kommet godt i gang. Det ligger
et sted mellom sen pioneerfase og tidlig konsolideringsfase. Det er fortsatt overvekt
med lyskrevende planter, og det betyr at klimaksfasen fortsatt er et stykke unna.

Det er faktisk svært få likheter mellom disse to økosystemene, da det ene er i en
mellomsen klimaksfase, mens det andre er i en tidlig konsolideringsfase.
Forskjellen ligger i løvplanter og buskas på den ene siden, og grantrær og lite annet planteliv
på den andre.

Som konklusjon vil jeg si mine tanker rundt årsaken til at økosystemene er som de er.
Granskogen er en primærsuksesjon som har holdt på i svært mye lengre tid enn hogstfeltet.
Så grunnelementene er annerledes, og den ene har brukt mer tid på det enn den andre.
Rett og slett.

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/5438?fag=7
http://ndla.no/nb/node/61181
http://ndla.no/nb/node/16135?fag=7