Sammenlikning av økosystemer

Velkommen til et nytt blogginnlegg av Djani Pehilj!
Her skal jeg ta for meg to økosystemer, avgjøre hvor i suksesjonsprosessen de liker, samt nevne likheter og ulikheter.


Utstyr tatt i bruk:
Canon 600D
Canon EF 50mm 1.4/f
NDLA - Bærekraftig utvikling

Området jeg har vært på, er rett ved Tranby. Skogen starter rett fra en bussholdeplass i Tranby. Dennne befinner seg ved de lokale fotballbanene og skolene. Skogen starter smått med berggrunn og viser at suksesjonen på ett eller annet tidspunkt har tatt plass direkte på denne grunnen.

På bildet her er dette veldig godt synlig, da vi ser overgangen fra fjellgrunn
til jord og gress. Jeg mine tvil om at denne skogen har vært her siden suksesjonsprosessen starta her, da skogen i så fall burde vært dominert av grantrær her.

Det var den ikke, og som vi ser på dette bildet her så er det et løvtre som vokser direkte under/ved siden av et grantre. Hvis suksesjonsprosessen går som forventet vil dette løvtreet, samt det løvtreet ved siden av der igjen, dø. Denne delen av suksesjonsprosessen er vi vitne til et stykke dypere inn i skogen.

Dette skjer naturligvis fordi grantrærne som omgir løvtrærne, gjør jorda surere og skygger for sola. Siden
løvtrær er pioneerer, har de en god spredningsmulighet, men er til gjengjeld avhengige av både god jord og mye næring. Grana, på den andre siden, er også avhengig av lys, men trives bedre i en jord den surner selv. Dette skjer ved at barnålene som faller av grantrærne gir fra seg et stoff som gir jorda en lav pH-verdi. Dette ødelegger jorda for løvtrærne som da før eller senere dør ut.

Her i skogen var det også noen høypunkter med litt lyng, virket det som. Lyng er en lavalpin art, og som trives i næringsfattig jord. Da gir det mening at området besto av mange grantrær, da disse gjør jorda for sur for andre planter. Med tiden vil suksesjonsprosessen føre til at lyngen også dør ut i grantrærnes klimaksfase.
Enda dypere inn i skogen kom jeg frem til et område som var fylt til randen med falne, råtne grantrær.

Det viser at trærne har stått fredet og blitt overlatt til skogens klimaksfase. Her var det kun dominanse av grantærne. Vurderingsmessig vil jeg påstå at den siste delen av skogen jeg var i absolutt var godt i gang med klimaksfasen, da området kun består av grantrær, hvorav noen til og med hadde råtnet og falt. Derfor vil jeg si at om 20 så vil det trolig være tettere med grantrær her og mye mindre av andre planter. For underbygge denne påstanden må jeg derfor igjen trekke frem hvordan barnålene på disse trærne fungerer.
Etter 20 år vil de ha tatt livet av det meste av annen vegetasjon rundt seg selv, og
derfor gjort levekårene særdeles gode for spredning for andre grantrær. I tillegg til å gjøre bakken sur nok for andre planter som tåler dette. De vanligste abiotiske faktorene her er fjellgrunnen som trolig er et stykke under bakken, siden jeg så den tidligere på turen min. Ellers har vi klimaet som påvirker skogen med
temperaturene og været. De biotiske faktorene jeg kom over til slutt besto av hovedsakelig av grantrær og noen få andre plantevekster. Ingen løvtrær var å se her, kun gress og lignende. Dyr så jeg svært lite av, men området jeg var i er kjent for å ha en del rådyr i seg, samt visse plantearter som f.eks orkideer.

Idèt jeg hadde sett meg ferdig med området, og skulle ut, merket jeg meg at skogen slutta veldig brått på et punkt. Da jeg kom frem, var det tydelig at området var et hogstfelt et par år i forveien. De aller tidligste pioneerplantene hadde slått rot, og det var svært mange buskas rundt omkring. Det var et grantre her og der,
men området var hovedsakelig tidlig ute i suksesjonsprosessen. Et overflod av lys- og næringskrevende løvtrær og busker bekrefter teorien min her. Det er trolig mulig å si at området er i gang med konsolideringsfasen. De mest vanlige artene rundt her er vanskelig å sette navn på av den grunn at jeg ikke kan navn på busker, gress eller planter generelt.

Men ut ifra bildet vil jeg absolutt påstå at det er mest av denne buskasen som er i forgrunnen til venstre, samt en del løvtrær. Jeg vil si de er de mest synlige og viktigste faktorene som man kan se som viser hvor langt i suksesjonsprosessen dette hogstfeltet har kommet. Hvis vi tar hensyn til at dette er en sekundær suksesjon som begynte for to år siden, kan vi si at områder er smått kommet inn i pioneerfasen for klimakstrærne (dvs. gran), og i klimaksfasen for pioneerplantene som buskasene og de andre småplantene. Løvtrærne har fortsatt et stykke å gå før de blir utkonkurrert av grantrærne. Om 20 år vil jeg derfor tro at løvtrærne blir overtatt av grantrærne, men at det fortsatt vil være igjen noe vegetasjon rundt grantrærne. Noen småplanter her
og der.

Etter litt ettertanke ser jeg at dette her faktisk er to forskjellige økosystemer som har
kommet til forskjellige stadier i suksesjonsprosessen.

Granskogen ligger godt i klimaksfasen og er muligens en primærsuksesjon fra en tid tilbake.
Jeg tror i det minste det på grunn av at jeg ikke så noen tegn til hogst der inne,
og på grunn av berggrunnen jeg allerede har nevnt.

Hogstfeltet er naturligvis en sekundærsuksesjon, og har kommet godt i gang. Det ligger
et sted mellom sen pioneerfase og tidlig konsolideringsfase. Det er fortsatt overvekt
med lyskrevende planter, og det betyr at klimaksfasen fortsatt er et stykke unna.

Det er faktisk svært få likheter mellom disse to økosystemene, da det ene er i en
mellomsen klimaksfase, mens det andre er i en tidlig konsolideringsfase.
Forskjellen ligger i løvplanter og buskas på den ene siden, og grantrær og lite annet planteliv
på den andre.

Som konklusjon vil jeg si mine tanker rundt årsaken til at økosystemene er som de er.
Granskogen er en primærsuksesjon som har holdt på i svært mye lengre tid enn hogstfeltet.
Så grunnelementene er annerledes, og den ene har brukt mer tid på det enn den andre.
Rett og slett.

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/5438?fag=7
http://ndla.no/nb/node/61181
http://ndla.no/nb/node/16135?fag=7