De usynlige ulvene

Har du noen gang sett en ulv på nært hold? Har du noen gang gått en tur i skogen og støtt på dette fryktinngytende dyret? Sjansen er svært liten for at du har det. Det er fordi dyret så å si har blitt utryddet her til lands. Til tross for at ulven ble fredet i 1972, har vi fortsatt smutthull i lover som har ført til at bestanden ligger på under 20 ulver. Det er nå slik at hvis bonden mistenker at ulven kommer til å angripe husdyra hans, får han lov til å skyte ulven. Men er ikke dette en vurdering som er veldig individuell?

Men la oss si vi godtar den delen. Hvilken rett har vi, som en art, til å bestemme om en annen art skal bli utryddet her i landet? Hva blir det neste skrittet i kampen vår mot dyr som gjør det en smule vanskeligere for oss å utnytte naturen?
Da ulven teknisk sett var helt borte fra landet, klagde bøndene på dyr som jerven eller bjørnen. Ulven står for de færreste angrepene mot bufe, men tydeligvis er det nok til at bøndene skyter alle ulver som løfter snuten i været. 

Vår art har distansert seg ufattelig mye fra naturen, og det som lever der ute. Naturen (mis)bruker vi for det den er verdt, men tar den for gitt. Mennesket viser alt for lite hensyn til dyrene i skogen, og næringskjeden som har eksistert i alle år.

Vi kan ikke synke så lavt at vi filtrer bort andre arter vi ikke liker, når vi påstår at vi skal holde en levedyktig bestand av ulv i landet.
Bernkonvensjonen fra 1986 skulle ha sørget for dette, men de norske myndighetene har ikke løftet en finger. Ord forandrer ingenting, dessverre. Denne saken krever handling, og det akkurat nå.